Mange av oss har nok gjort nettkjøp som var såpass impulsive at vi mentalt sendte Forbrukertilsynet en liten takk for angreretten. Men til tross for hva det kan høres ut som, så har headless commerce lite å gjøre med hodeløs netthandel. Så hva er det egentlig alle prater om, og hvorfor skal vi bry oss?
La oss først ta en liten runde på begrepet headless. Headless er navnet på et arkitekturprinsipp hvor backend – den delen eller de delene av systemet som har ansvar for data og forretningslogikk – ikke har et eget presentasjonslag. I stedet er funksjoner og data gjort tilgjengelig i API-er (application programming interface – kort forklart standardiserte måter for applikasjoner å snakke med hverandre). Derfor brukes også ofte begrepet API first til å betegne ideen om at man bygger og utvikler backend-funksjonalitet først og fremst for møte en spesifikasjon av hvordan API-et skal fungere, heller enn hvordan det grafiske brukergrensesnittet (GUI-et) skal oppføre seg.
Fremveksten av denne måten å tenke på er på mange måter drevet av den omfattende forretningsdigitaliseringen som vi alle har vært med på de siste 15 årene – enten vi har ligget i front og ridd toppen av bølgen eller blitt revet med av strømmen, rådville og maktesløse.
Etterhvert som netthandel og andre former for digital tjenesteytelse har gått fra å være en marginal sidegesjeft til å bli den primære leveransemodellen for de aller fleste bedrifter som tar mål av seg til å være med i kampen om kundene, har også de tilhørende tekniske løsningene vokst i betydning, størrelse og ikke minst kompleksitet.
Der den spede begynnelsen på «nettbutikken» eller «hjemmesiden» gjerne var en enkeltstående publiseringsløsning der både input og output ble håndtert manuelt av en eller to dedikerte ildsjeler, er dagens løsninger gjerne nærmest levende organismer som prosesserer store mengder data og kjører gjennom store omsetningssummer i en rasende fart.